Jeg føler at…

 

I dag føler vi ikke bare glede, sorg, smerte, savn.

Begrepet jeg føler at… har gradvis kommet inn i språket, slik at vi i dag føler at vi har dårlig økonomi, dårlig tid, et vanskelig liv, dårlig matlyst og så videre.

Vi føler om ting som ikke er knyttet til følelser. Den tradisjonelle betydningen og forståelsen av verbet ”å føle” er under endring.

Er nå så dette et problem, eller bare en interessant observasjon om utvikling en i det norske språket?

Ethvert språk er hele tiden i utvikling, og stort sett dreier det seg om endringer som gjør språket fattigere og enklere. Med andre ord blir språket mer tilgjengelig, men fattigere. Dette innebærer problemer i forhold til språkets innhold og kompleksitet. Det vi har tilgang til, og kan uttrykke, forringes i forhold til det å beskrive vårt indre liv og mer sammensatte hendelser ellers. Det gjør at det mellommenneskelige rom blir mindre tilgjengelig, siden omfattende og dypere utveksling av informasjon svekkes.

Dette er noe jeg ofte møter som allmennlege.  Alt er en eneste stor, vanskelig følelsesmessig floke, en stor floke av løse tråder, hvor det ikke er godt å finne den rette tråden å trekke i. Og når man ”føler at.. om alt blir det vanskeligere enn nødvendig.

Storehjernen er delt i to halvdeler, såkalte hemisfærer. Disse to hjernehalvdelene kommuniserer med hverandre blant annet gjennom hjernebjelken (corpus callosum). Hjernebjelken fungerer som en signalbro mellom de to hemisfærene. De to halvdelene har litt forskjellige funksjoner. Det hevdes at høyre hjernehalvdel i større grad styrer våre kreative evner, og er den delen av hjernen hvor sjelsliv og følelser sitter, mens praktiske funksjoner, som for eksempel det å snakke, analysere, finne løsningen på konkret oppgaver, styres av venstre halvdel.

Begrepet jeg føler at.. brukes hele tiden, og alt blir følelser, også det problematiske, som er av mer praktisk natur, og som bør håndteres kognitivt, altså tankemessig, og med den venstre hjernehalvdelen. Det er der evnen til abstrakt, analytisk tenkning, og verktøy for håndtering av mer konkrete, og gjennomførbare endringer i forhold til livsproblematikk sitter.

Den venstre hjernehalvdelen er vår venn nå vi møter praktiske problemer, og trenger å finne en vei ut av skogen som vi har gått oss vill i. Både i praktisk og overført betydning. Om det er den høyre hjernehalvdelen som skal håndtere det at vi er på villspor ligger vi tynt an. Da ”føler vi at” vi har gått oss vill. Den naturlige konklusjonen blir da at vi fortviler, bli handlingslammet, og setter oss ned og griner. I stedet for å finne kompasset som ligger i sekken, altså i den venstre hjernehalvdelen.  

Om vi hadde hatt en annen forståelse av, og bruk av verbet ”å føle”, enn den endringen som gradvis har sneket seg inn i vårt språk og våre hjerter, ville  vi bli styrket i vår evne til å finne løsninger.

Når vi føler at.. om alt i livet blir vi fange av vår høyre hjernehavdel, på godt og vondt, Jeg er redd at dette bare er begynnelsen på den språklige, såkalte utviklingens grep om oss, som ikke bare gjør oss til fattigere mennesker i den viktigste betydningen av ordet, men også gjør oss fattigere på redskap som er nødvendig for å takle livet.

Jeg kjemper nok forgjeves når jeg kjemper mot språklig forfall, men jeg synes det er viktig å sette fokus på den viktige betydning som språk, og ordvalg har på tanker og følelser. Og ikke minst hva språket har å si for hvordan vi håndterer oss selv, livet og andre.

Media, politikere og annet såkalt fremstående i samfunnet bidrar ikke akkurat på min side i språkkampen, og det er selvsagt et problem. Men de er kanskje ikke klar over hvor viktig dette er?

Jeg irriterer meg selvsagt over mye annen språklig endring, som jeg oppfatter som språklig forsøpling, men å rope ”varsku” om ”jeg føler at..-sykdommen ligger meg tyngst på hjertet.

Jeg kan leve med at kylling og kino blir til sjylling og sjino. Men jeg likte bedre tidligere rettskrivning hvor ordenens entydighet var klarere. Takh, altså det over hodene på oss nettopp ble skrevet ”takh”. Da var det lettere å vite hva som ble sagt. Takhet var taket ”over hodet på oss” og tak var et tak i betydningen et skikkelig tak i neven, eller få tak i et sjeldent frimerke. Men det er en annen debatt…..

Vis språkvett. Ivareta deg selv i kriser ved å tenke over ordene du bruker.

Det hjelper.