Prostatakreft -når er screening rett?

Screeningundersøkelser, eller masseundersøkelser, er undersøkelser med utgangspunkt i prøver/billedgivende diagnostikk som skal oppdage sykdom tidlig slik at man kan få en effektiv behandling raskt.

Formålet er å muliggjøre behandling som fører til helbredelse, mindre lidelse/kortere sykdomsperiode, eller redusert dødelighet.

Alle screeningprogrammer har uheldige sider. Det forekommer falske alarmer som gir uro/angst, og for tidlige og omfattende behandling av sykdom hvor dette ikke var nødvendig.

Det kan altså skape feildiagnoser, uro, engstelse, overbehandling eller feilbehandling.

Screeningprogrammer om fatter hele befolkningspopulasjoner og det må nøye vurderes om fordelene oppveier eventuelle ulemper.

Frem til det er helt klart at dette er tilfelle bør man være avventende med slike store masseundersøkelser.

Diskusjonen omkring dette går for tiden rundt prostatakreft. Her finnes det en blodprøve som heter PSA. Dette vil være høyt ved prostatakreft, og faller man utenfor normal området ser man for seg at tidlig diagnose og tidlige behandling vil minske sykelighet, og redusere dødelighet.

Behandlingen ved oppdaget prostatacancer er omfattende. Den inkluderer kjemisk, eller kirurgisk kastrasjon. Uheldige følger av behandlingen kan være store. Og man vet per i dag ikke om de som har høy PSA vil ha en aggressiv sykdom, som de vil dø av, uten omfattende behandling, eller om de har en mildere form hvor rett behandling ville være å vente og se.

Screening er et av medisinens store dilemmaer. Her er det lett både å gjøre for lite og for mye.

I 1968 beskrev Wilson og Jungner fra WHO ti prinsipper som skal være retningsgivende for om et screeningprogram, ut i fra en totalvurdering gagner befolkningens helse:

 

Screening for prostatakreft tilfredsstiller bare det første kriteriet.

Europeiske undersøkelser har vist en redusert dødelighet ved screening på 20 %. Men det ble også vist at prisen for det var en betydelig forekomst av overdiagnostisering og overbehandling.  For å redde et liv måtte man behandle 48 pasienter.

Det er foreløpig ikke innført et screeningprogram for prostatakreft i Norge.

Selv om erfaring og kunnskap foreløpig ikke understøtter en screening av norske menn for prostatakreft er det et økende krav fra bekymrede menn om å ta ”prostakreftprøven”. PSA som prøve for å stille diagnosen prostatakreft er allment kjent i befolkningen, og det er nærmest blitt et folkekrav å få tatt denne testen.

Siden det ikke er sikkert at du har prostatakreft om testen er forhøyet må alle som har en forhøyet PSA gjennom omfattende undersøkelser hos urolog. Selv etter en undersøkelse hos spesialist med avansert diagnostikk vil det være noen som feilaktig får kreftdiagnose. Flere av disse vil ha et fredlig forløp av sin prostatakreft og forventet normal levelengde uten behandling. For noen vil altså prostatakreft være en sykdom man dør med, og ikke av.

Da vil tidlig diagnostikk være kilde til unødvendig angst, unødvendig behandling, og redusert livskvalitet. For andre vil en tidlig diagnose være livreddende.

Dette er svært vanskelig. Vi ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av prostatakreft.

Jeg har valgt å ta en PSA test rutinemessig på menn over 50 år. Det er min vurdering. Men sannheten om hva som er rett kjenner ingen.

Slike dilemmaer er mitt fag fullt av.