Behandlingsreiser gir store helse- og samfunnsmessige gevinster


Jeg er fastlege på Avaldsnes, et lite sted på Karmøy, og har flere giktpasienter som har vært med på behandlingsreiser til Balcova i Tyrkia, og Igalo i Monte Negro.
De har reist av gårde i sin dårligste forfatning etter en tøff, kald, våt og mørk vinter i Norge.
Vel hjemme er de på plass fysisk og kan yte mer hjemme, og de som jobber har økt sin ervervsevne, som det heter i NAV terminologien.

Pasienter med allslags giktlidelser kan ha nytte av det.
Her finner du pasienter med leddgikt, Bekterew, psoriasisleddgikt, og andre giktlidelser

Hva var det som skjedde med dem der nede, og hvorfor ser dette ut til å virke bedre en all verdens medisiner?
Bedring av helse og livskvalitet, som er målbar. Uten bivirkninger.
Hvorfor er ikke dette et tiltak som det brukes mer penger, og ressurser på?

Min nysgjerrighet, og ønsker om å lære mer om dette, gjorde at jeg stengte praksisen i en uke, for å reise til Balcova på pilgrimsferd, så også jeg kunne se lyset.

Min tante, har en giktsykdom, så jeg er nok mer interessert i såkalte inflammatoriske sykdommer, eller gikt som folk sier.
Hun har til tider vært svært dårlig, og knapt kommet seg opp av sengen. Runder med utprøving av medisiner, også de biologiske medisinene, såkalt tumornekrose alfa faktor hemmere har vært forsøkt. Noe virkning har det vært, men samtlige har hun måttet legge til side på grunn av bivirkninger.

For et år siden var hun i Balcova i 4 uker, og kom hjem som et nytt menneske. Behandlingseffekten var langvarig.
Verken var mindre, kroppen mykere, og energien var som i gamle dager, før gikten ble så kraftig at hun av og til måtte dras opp av sengen. De første timene av dagen var hun stiv som en stokk, og slepte seg på jobb.

Vel fremme i Balcova ble jeg møtt av det norske personalet.
Stedet er en liten grønn oase, som selv ikke de krankeste og mismodige, kan unngå å gledes over.
Innkvartering, og imøtekommenhet hos personalet er den aller beste.

Rikshospitaler har en stab med sykepleiere, fysioterapeuter, og idrettstrenere der nede, som virkelig tilrettelegger opplegget slik at man føler seg ivaretatt, stemningen er god, og norsk personale gjør sitt til at mulig store språkproblemer i forhold til et totalt uforståelig språk, ikke er noe problem.

Så var det tonen, samholdet, og den sterke samhørigheten blant pasientene. Alle var blide. Mange hadde synlig smerter, og enda flere mindre synlige giktsymptomer, og like sterke smerter. Men humøret var på topp. Motivasjonen for å få mest mulig ut av oppholdet likeså.
Alle bakket hverandre opp, og ingen følte seg alene på en fremmed plass.
Mange hadde vært her før, og kom tilbake til sitt ”annet hjem”.


Behandlingsstedet er svært moderne, og personalet er de aller beste.
Det er romslige, lyse og trivelige lokaler, og praktfulle varme bassenger, hvor en viktig del av treningen foregår.

Jeg ble møtt av kollega Shali, en vennlig og imøtekommende mann. Han innførte meg i stedets behandlingsprinsipper, og før jeg viste ordet av det stod jeg med et behandlingskort i hånden, slik at jeg kunne følge behandlingen, få nær kontakt med hemmeligheten.

Det viste seg at det selvsagt ikke er noe hemmelighet. Det er hardt, og målbevisst arbeid.
Jeg anser meg selv for å vare i normalt god fysisk form, men treningen var intensiv, vel rettet mot de enkeltes plager, og ledet av meget dyktige fysioterapeuter, og trenere.
Det er hovedvekt på fysisk trening, med gruppegymnastikk, individuell gymnastikk, og tilrettelagt trening i basseng.

Jeg fikk og prøve massasje, utført av profesjonelle massører, elektroterapi, og varme parafinpakninger.

Dette er langt ifra ferie betalt av staten, men målrettet trening, og behandlinger, som hjelper.
Det gir bedre helse, livskvalitet, og en stor samfunnsgevinst, i form av mindre sykefravær.

De moderne biologiske medisinene er svært dyre, og kostnadene belastes det enkelte helseforetak. De har store, og alvorlige bivirkninger, og ingen kjenner skadevirkningene på lang sikt.

Alle politikere snakker varmt om forbyggende medisin, og rehabilitering, mens slike tilbud legges ned i høy takt, over hele landet.

Den type behandling, som jeg fikk studere på nært hold i Balcova, kan man i stor grad gjennomføre i Norge, men da må det bli mer en snakk fra politikerne.

Du, som er revmatiker, kan også påvirke fremtiden for dette behandlingstilbudet
Vær aktiv i revmatikerforbundet. Krev fra ditt lokale revmatisme sykehuset at de skal ha et godt rehabiliteringstilbud, ikke hovedsakelig fokus på tabletter, og passiv behandling.

Vår helseminister har en egen hjemmeside, hvor alle kan ytre sin mening.
Bombarder ham med e-post hvor dere krever at prat, og gode forsetter nå endelig må følges av handling!

Revmatikere kan søke om behandlingsreiser