Hva kan gjøres med fastlegeordningen i Karmøy kommune?

Situasjonen i dag:

Det er i dag 19 fastleger i Karmøy kommune. Gjennomsnittsalderen på disse er 54 år.

Det er 8 leger over 60 år.

Den eldste er 64, og den yngste er 35

Pr. juli/august 2009 var folketallet på 39251 innbyggere

Legene har rett til fritak fra legevaktsordningen på generelt grunnlag fra fylte 60 år. Det er også mulighet for fritak før den tid av særlige hensyn, som sykdom og annet, som er av en slik art at man ikke kan kjøre legevakt.

Det skal tas særlige hensyn til leger over 55 år, slik at disse også kan slippe vakt av mer alminnelige hensyn.

Det er 9 leger i Karmøy i dag, som av aldermessige hensyn er fritatt for vakt, fordi de er over 55 år.

I tillegg er noen fritatt av medisinske hensyn.

Den reelle situasjonen i dag er at det ikke er mer enn 4-5 av fastlegene som kjører legevakt.

Det betyr at Karmøy kommune alene ikke kan drive legevakten, som de er pålagt, med dagens antall fastleger, og alderssammensetning.

Totalt antall plasser på dagens 19 lister er på 36496

På dagens 19 lister er det 1849 ledige plasser.

Dette misforholdet mellom antall pasienter på legenes fastlegelister, og folketallet fremkommer av to årsaker. Det er noen pasienter som har valgt å stå utenfor fastlegeordningen, og en del av befolkningen i Karmøy, hovedsakelig de på fastlandssiden har lege i Haugesund.

Sett i forhold til folketallet, på 39251, pr. august 2009, har ikke Karmøy kommune fastlegetilbud, som de er pålagt, til 2755 innbyggere.

Situasjonen i nær fremtid:

I løpet av neste 5 års periode kan man regne med at 8 fastleger vil gå av med pensjon.

8 fastleger vil da være over 65 år.

Erfaringsmessig står leger noe lenger i arbeidslivet en gjennomsnittelig pensjonsalder, men det er ikke noe man skal regne med, når plan for fastlegeordningen i Karmøy skal legges.

Med tanke på dagens situasjon er man allerede for sent ute med tiltak som kunne ha bedret situasjonen.

Befolkningsfremskrivning fra SSB har følgende prognoser:

2030: 48. 941 innbyggere

2020: 44.692 innbyggere

2015: 42.377 innbyggere

Behov fastleger ut ifra dagens antall fastleger, aldersammensetning og befolkningsfremskrivning:

Samhandlingsreformen gir to viktige forutsetninger for å vurdere behovet for antallet fastleger vi kommer til å trenge fremover

1)Antallet pasienter på hver enkelt leges fastlegeliste forutsettes å være på 1300 pasienter.

2)20 % av midlene som i dag går til drift av sykehus skal overføres til kommunene. Hvor vurdering, behandling, pleie og rehabilitering skal skje i en helt annen målestokk, og på et helt annet nivå enn i dag.

Det forutsettes derfor at det i kommunene bygges forsterkede utrednings, behandlings, pleie, og rehabiliteringsenheter. En slags ”minisykehus”.

Her er det foreslått at fastlegene skal jobbe en dag i uken, 7,5 timer.

Tar man utgangspunkt i behovet for fastleger, uten å regne med denne tjenesten ved minisykehusene, får man følgende tall:

2015: 42. 377 innbyggere, listestørrelse på 1300 pasienter:

32,6 fastleger.

2020: 44. 692 innbyggere, listestørrelse på 1300 pasienter:

34,4 fastleger.

2030: 48.941 innbyggere, listestørrelse på 1300 pasienter:

37,6 fastleger.

I tillegg kommer 7,5 timer arbeid, en dag, for hver lege, hver uke, på de nye ”minisykehusene. Det gir følgende tall:

Forutsetning er at et arbeidsår regnes som 37,5 timer x 44: 1650

Leger har som andre rett til 4 uker ferie, og 4 uker forutsettes ut ifra fastlegeavtalen brukt til kurs/videre- og etterutdanning.

2015: Utgangspunkt i 32,6 fastleger, som hver bruker 7,5 timer i uken på kommunalt arbeid.

7,5 timer x 52 x 32,6: 12714 timer.

Det gir: 12714/1650=7,7 legeårsverk som går med til drift av ”minisykehusene”

Det gir et totalt behov for fastleger i 2015 på 40,3 fastleger.

Ut ifra tilsvarende tallgrunnlag blir da det totale legebehovet slik:

2020: 34,4 fastleger før medregnet behov leger ved minisykehus. Medregnet behov for leger ved minisykehus: 42,5 fastleger

2030: 37,6 fastleger før medregnet behov leger ved minisykehus.

Medregnet behov for leger ved minisykehus: 46,5 fastleger.

Dette er de reelle tallene man må forholde seg til:

2015: Behov for 40, 3 fastleger.

2020: Behov for 42, 5 fastleger

2030: Behov for 46,5 fastleger

Bakgrunn for tiltak i forhold til fastlegeordningen:

Ut ifra ”lov om helsetjenesten i kommunene” kan man trekke ut noen rettigheter, og plikter, som kommunen har.

Kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste. Kommunen er altså ansvarlig for at helsetjenestene funger tilfredsstillende, herunder fastlegeordningen.

Dette er altså en plikttjeneste. Det betyr at kommunen skal gi dette uavhengig av hvordan økonomien er. Alle andre ytelser og tjenester som ikke er pliktytelser skal nedprioriteres i forhold til dette.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helsetjenesten i kommunene, og kan gi pålegg, om å rette på forholdene.

Situasjonen i fastlegeordningen mener jeg i dag ikke er i tråd med kommunens plikt til å sørge for at ”helsetjenestene fungerer tilfredsstillende”

Med utgangspunkt i fremskrevne tall, se over, er det absolutt grunn til å bruke sterke ord. Jeg vil ikke nøle med å betegne mangelen på innsikt i dagens situasjon, og fravær av planer, for å møte denne, som katastrofal.

Ser man på kommunens helsetilbud, hva gjelder andre felt innen det kommunen er pliktet til å sørge for, er det også her slik at forholdene fungere så dårlig at de nok ikke er i tråd med intensjonen i Lov om helsetjenesten i kommunene.

Det fremgår også at kommunen har plikt til å planlegge sin helsetjeneste. Noe jeg mener ikke blir gjort på en ansvarlig måte. Særlig sett i lys av de forutsetninger som samhandlingsreformen gir.

Man kan diskutere om det totale helsetilbudet er forsvarlig. Men; det kommer ikke til å være det, når det gjelder fastlegeordningen, om man ikke straks gjør det som er nødvendig for å sikre en forsvarlig fastlegeordning i kommunen. Det vil være behov for et stort antall nye fastleger.

Hele gjennomføringen av samhandlingsreformen i kommunen står og faller med at det er nok fastleger. Ellers lar den seg simpelthen ikke gjennomføre.

Arbeidet burde vært gjort for mange år siden. Jeg påpekte tidlig dette overfor helse-og sosial administrasjonen ved helse-og sosialsjef. Det kom ikke engang et svar.

Jeg mener at helse-og sosial administrasjonen ikke forvalter sitt ansvar, og plikter godt nok. Her må politikerne benytte sin anledning til å instruere administrasjonen.

Ut ifra sitt behov skal kommunen kunngjøre at interessert kan melde seg til utlyste fastlegehjemler, og det er den som er faglig best skikket som skal tilbys stillingen.

Lov om helsetjeneste i kommunen åpner også for samarbeid mellom kommuner for å tilby forsvarlig helsetjeneste.

Her kunne man tenkt seg et samarbeid med Haugesund kommune.

Jeg ser for meg en uformel sammenslutning av kommuner for helsetjenester. En ”helsekommune”. Mindre kommuner vil ikke makte å tilfredsstille kravene i samhandlingsreformen. Etter min vurdering er en kommune liten i en slik sammenheng om den har mindre en 20.000 innbyggere.

Konklusjon:

Situasjonen i dag krever ikke mer diskusjon, og utredning.

Pliktene som kommunen har er klare og nedfelt i Loven om kommunehelsetjeneste i kommunene.

Det dreier seg om plikt ytelser.

Kommunen har ikke nok fastleger til alle sine innbyggere i dag. I nær fremtid vil situasjonen bli katastrofal.

Det koster ikke kommunen noe å opprette fastlegelister. Kommunen får et rammetilskudd på 330 kroner per pasient, som brukes til å gi legene en basis for drift av sin praksis. Legenes inntekt er summen av dette, egenandeler, og trygderefusjon.

Det er flere hjemler som er opprettet og lyst ut. Ingen er blitt besatt.

Grunnen er at ingen vil starte med null pasienter på listen. Det gir null i inntekt.

I tillegg kommer det faktum at det koster 1 million kroner å starte en fastlegepraksis. Det vet jeg av egen erfaring. Det koster også svært mye å overta en etablert praksis.

Siden det er så dyrt kan man være sikker på at unge leger, med huslån, og studielån, ikke søker slike stillinger, men velger å jobbe på sykehus i stedet.

Mulige tiltak:

Kommunen har en gjensidig avtale om fastlegepraksis med hver enkelt lege. Denne videreføres automatisk for et år om gangen.

Avtalen kan sies opp, av begge parter.

Da kan avtalen reforhandles. Og da kan kommunen bestemme at det skal være 1300 pasienter per liste, slik det er forutsatt i samhandlingsreformen

Ingen starter med null lister. Med reforhandlede avtaler vil det være pasienter å fordele til nye leger.

Det er nødvendig å tilby kommunal lønn under oppstart, og for eksempel i to år. Lønnen må være på nivå med den lønn spesialister i allmennmedisin mottar for kommunale oppgaver/overlegelønn.

Lønnen skal være avtrappende, i tråd med at listen øker.

Dette er nødvendig for å rekruttere nye fasleger.

For ytterligere å stimulere til rekruttering må kommunen igjen begynne å bygge, og drifte helsesentre. Gjerne i tilknytning til minisykehusene.

Det var en stor feil å forlate ”Karmøy-modellen”. Her drev kommunen legesentre. Legen betalte en leie for hele pakken, og kunne fokusere på å være lege.

Denne modellen fungerte. Mange andre kommuner innførte denne. I Karmøy forlot man denne modellen, fordi den var for dyr.

Kostnadene, og arbeidet med å bygge fastlegeordningen, som må til nå, og i når fremtid, vil øke med årene.

Ordningen er fullstendig forsømt. Og det som måtte være av planer, har enten vært for dårlige, ikke grundige nok, eller ikke blitt fulgt.

20 % av helsepengene, som i dag går til sykehusene, vil med samhandlingsreformen overføres til kommunene.

Dette bør man ta som utgangspunkt når arbeidet med dette store prosjektet starter. Jeg vil tro at pengene allerede nå kan lånes, og at forventede overføringer kan brukes som garanti for lån man nå må ta opp.